Saving the world / Å redde verden

I have decided not to start saving the world just yet. Ever since I was told I have breats cancer I have been waiting for this huge enlightenment of how I could change the world, or change me, to the better, and find my purpose in life, and how I can make a difference. For the last month I have been waiting, and stressing, 'cos surely there is a purpose behind all of this?
Well, today I came to the conclusion (after discussing the issue with Bruce), that maybe I should just focus on getting better for now, and wait with saving the world until I am well. For there is no rush, really. The world is still standing and will probably do so for another six months or a year or so.
So, if anyone asks... I will, hopefully, start using my newly acquired superpowers soon.

Jeg har bestemt meg for å ikke redde verden riktig enda. Helt siden jeg fikk diagnosen brystkreft har jeg ventet på en åpenbaring om hvordan jeg kan redde verden, eller meg selv, gjøre alt bedre, og finne min mening med livet, og hvordan jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har ventet og ventet den siste måneden, og stresset, fordi det er jo nødt til å være en høyere mening med alt dette?
Vel, i dag kom jeg til den konklusjon (etter å ha diskutert det med Bruce), at kanskje skulle jeg bare fokusere på å bli frisk akkurat nå, og vente med å redde verden til jeg er frisk igjen. For det haster jo egentlig ikke. Verden står stadig, og vil sannsynligvis fortsette med det i seks måneder eller et år til.
Så hvis noen spør... Jeg begynner, forhåpentligvis, å bruke mine nye superkrefter snart.

Breast cancer / Brystkreft

Yesterday was three weeks since I was told I have breast cancer and tomorrow is two weeks since I had my breast removed. It is quite mind blowing when you think about it. The waiting is the most difficult though. Waiting for the operation, waiting for the results, waiting to start chemo, waiting to end chemo, waiting to get my life back.
But I am lucky. I have people around me that looks after me, from all over the world. I always have someone to turn to when I need it, and that helps a lot. Often it isn't much anyone can do, but just to have someone that listens and tells me that everything will be okay, makes the tough days so much easier to get through.

I går var det tre uker siden jeg fikk beskjed om at jeg har brystkreft, og i morgen er det to uker siden jeg fik brystet fjernet. Det er ganske utrolig når du tenker på det. Men ventingen er det værste. Å vente på operasjonen, å vente på resultatene, å vente på å starte med cellegift, å vente på å bli ferdig med cellegift, å vente på å få livet tilbake.
Men jeg er heldig. Jeg har mennesker rundt meg som passer på meg, fra hele verden. Jeg har alltid noen jeg kan henvende meg til når jeg trenger det, og det hjelper virkelig. Ofte er det ikke så mye noen kan gjøre, men bare det å ha noen som lytter og sier at alt vil bli bra gjør at de tunge dagene blir så mye lettere å komme igjennom.