Reconstruction / Rekonstruksjon

I am getting a new boob. I am gracefully skipping the hospital queue, and going private. With the nurses on strike (are they still on strike? I haven't watched the news for days), not much is happening in the operating halls of Rigshospitalet. And since getting a new boob isn't concidered an emergency by anybody else than me, I have contacted a private clinic, and have started the process.
It is very scary and exciting at the same time. Getting a new boob means putting a huge fat full stop in my breast cancer story, it means I can feel normal again, and that I can wear nice bras again. The two masectomy bras I have been using the last 1½ year are both getting burned as soon as it is over! I don't have to think about the neckline of my clothes anymore, I can wear low cut tops or anything I want. I can change and shower at the gym again, I can go to the swimming pool, I don't have to stress that I have forgotten to put my boob on when I leave the house in the morning, and I don't have to be self concious of how I look when I see my own reflection in the mornings. I don't have to always keep tugging at my bra to make sure the boobs are at the same hight, and i don't have to wear sholderpads in my bra anymore to even out the size difference with my real boob and the plastic one.
Getting a new boob will be different from having my old boob, it will never be the same as it was, it will always have a 'fake' look and feel to it, but it will be much better than the alternative of just a big scar from the middle of my chest to the inside of my armpit.
Now that was the exciting part. The scary part is this: since I am rather skinny I don't have any extra fat on my tummy that they can use to 'build' a new breast. So they will use the expander method to make the new boob. What this means is, that I will have a balloon operated in under my chest muscle, with a little valve on the one side. Every so weeks I will have it filled up with water, to make the muscle stretch, and they keep doing this until the desired size is reached (usually after about 4 months). When the size is right, the balloon is removed, and a silicone implant is placed where the balloon used to be. After about another 4 months they will take some of the skin and make into a nipple, and a few months after that the colour around the nipple will be tattooed on, to match the other one. This procedure usually results in a round, high breast, so in order to even out the fake one and the 'normal' one, an implant is often also added to the normal breast.
Did anyone say painful?? Yes, it will be.
But at least I can go to Agent Provocateur and buy my bras rather than spending the same amount of money on a hidious masectomy bra!

Jeg får et nytt bryst. Jeg hopper elegant over sykehuskøen og går privat. Med sykepleierne på streik (streiker de fortsatt? Jeg har ikke sett nyheter på dagevis), skjer det ikke så mye på operasjonsgangene på Rigshospitalet. Og siden det å få et nytt bryst ikke blir regnet som en akutt sak for noen andre enn meg, har jeg kontaktet et privat sykehus, og prosessen er igang. Det er veldig skummelt og spennende på en gang. Å få et nytt bryst betyr at jeg kan sette et stort tykt punktum i min brystkrefthistorie, det betyr at jeg kan føle meg normal igjen, og at jeg kan ha på fine bh-er. De to masektomi bh-er jeg har brukt det siste 1½ skal brennes så snart det hele er overstått! Jeg behøver ikke å tenke på utskjæringen på klærne mine mer, jeg kan ha på utringede topper og hva ellers jeg vil. Jeg kan skifte og dusje på treningsenteret igjen, og jeg kan gå i bassenget, jeg behøver ikke å stresse over at jeg har glemt å ta puppen på når jeg drar hjemmefra om morgenen, og jeg trenger ikke å få dårlig selvbilde av å se meg selv i speilet om morgenen. Jeg behøver ikke altid å trekke i bh-en for å være sikker på at begge brystene sitter i samme høyde, og jeg trenger ikke å ha skulderputer i bh-en for å jevne ut størrelsesforskjellen mellom det ekte brystet og protesen. Det å få et nytt bryst vil være annerledes enn mitt gamle bryst, det vil aldri bli det samme som det var, det vil synes og føles uekte, men det vil bli mye bedre enn alternativet, som er å kun ha et arr fra forsiden av brystkassen til opp i armhulen.
Det var den spennende delen. Den skumle delen er dette: siden jeg er ganske spinkel har jeg ikke noe ekstra fett på magen som de kan bruke til å 'bygge' et nytt bryst med. Så de kommer til å bruke ekspansjonsmetoden for å lage brystet. Det betyr at jeg vil få en ballong operert inn under brystmuskelen, med en liten ventil på den ene siden. Hver n-te uke blir den fylt opp med vann, for å få muskelen til å strekke seg, og det fortsetter de med til ønsket størrelse er nådd (vanligvis etter 4 måneder). Når størrelsen er riktig, fjernes ballongen og et silikonimplantat blir lagt inn istedenfor. Etter 4 måneder mere tar de en del av huden og lager en brystvorte, og noen måneder etter det blir fargen rundt brystvorten tattovert på, sånn at den passer med den andre. Denne metoden resulterer vanligvis i et rundt, højt bryst, så for å kompensere de to brystene opererer man som regel et implantat inn i det andre brystet også.
Var det noen som sa smertefullt?? Ja det blir det!
Men så kan jeg ihvertfall gå i Agent Provocateur å kjøpe undertøy, istedenfor å bruke samme beløp penger på en forferdelig masektomi-bh!

I'll try again / Jeg prøver igjen

Bruce said yesterday that he thought his gmail was broken, because he used to get updates per mail everytime I updated my blog, but hadn't received any updates in a long while.
Well, I take hints! And it is sad but true; I haven't updated my blog in almost a year...
Not because nothing has happened in the last year, but just because I am useless at commitments such as this. And it is strange, because I do really enjoy writing here. I am not brilliant at it, I am not expeting a Nobel price anyday soon, but I am not hopless either. Some of my comments are quite funny, I think. So why is it, that I can't keep up this very simple habit of blogging? Well if you have an answer for that please let me know! Is it the same thing that keeps me from running regularly? Or keeping in touch with old friends? I am utterly usless at all those things, and I have no idea why...
Which sort of brings me to my next point for today: I have read a lot of BL's lately. Bucket lists, from the movie Bucket List (...really??!) starring Jack Nicholson and Morgan Freeman. I haven't actually seen the movie myself, but I will. Anyway, I read the list of a friend of mine, and it is fantastic! That is such a commitment, and I want to make one. So next time I post, and I promise it won't be a year from now, I will have my own BL ready. Ush, quite nerve wrecking really.

Bruce sa igår at han trodde gmail-en hans var ødelagt, fordi han pleide å få oppdateringer på mail hver gang jeg skrev her på bloggen, men det hadde han ikke fått på kjempelenge.
Ja, jeg tar hintet! Og det er leit men sant; jeg har ikke oppdatert bloggen på nesten et helt år...
Ikke fordi det ikke har skjedd noe det siste året, men simpelthen fordi jeg er håpløs men sånne forpliktelser. Og det er rart, fordi jeg synes virkelig det er gøy å skrive her. Jeg er ikke fantastisk til det, jeg regner ikke med å få noen Nobelspris for det, men jeg er ikke helt talentløs heller. Noen av kommentarene mine er ganske morsomme, synes jeg. Så hvorfor er det at jeg ikke kan holde på denne vanen med å skrive her inne? Har du svaret, så vil jeg gjerne høre det! Er det det samme som gjør at jeg ikke løper regelmessig? Eller at jeg ikke holder kontakten med gamle venner? Jeg er totalt håpløs til alle de ting, og jeg aner ikke hvorfor...
Og det bringer meg videre til mit neste punkt for idag: Jeg har lest en masse BL'er på det siste. Bucket lists, fra filmen Bucket List (...virkelig??!) med Jack Nicholson og Morgan Freeman. Jeg har ikke sett filmen selv enda, men det skal jeg. Iallefall, jeg leste en venns liste, og den er fantastisk! Det er virkelig en forpliktelse, og jeg skal skrive en. Så neste gang jeg blogger, og jeg lover å ikke vente et helt år, vil jeg ha min liste klar. Uff, det er faktisk ganske skummelt.