Reconstruction / Rekonstruksjon

I am getting a new boob. I am gracefully skipping the hospital queue, and going private. With the nurses on strike (are they still on strike? I haven't watched the news for days), not much is happening in the operating halls of Rigshospitalet. And since getting a new boob isn't concidered an emergency by anybody else than me, I have contacted a private clinic, and have started the process.
It is very scary and exciting at the same time. Getting a new boob means putting a huge fat full stop in my breast cancer story, it means I can feel normal again, and that I can wear nice bras again. The two masectomy bras I have been using the last 1½ year are both getting burned as soon as it is over! I don't have to think about the neckline of my clothes anymore, I can wear low cut tops or anything I want. I can change and shower at the gym again, I can go to the swimming pool, I don't have to stress that I have forgotten to put my boob on when I leave the house in the morning, and I don't have to be self concious of how I look when I see my own reflection in the mornings. I don't have to always keep tugging at my bra to make sure the boobs are at the same hight, and i don't have to wear sholderpads in my bra anymore to even out the size difference with my real boob and the plastic one.
Getting a new boob will be different from having my old boob, it will never be the same as it was, it will always have a 'fake' look and feel to it, but it will be much better than the alternative of just a big scar from the middle of my chest to the inside of my armpit.
Now that was the exciting part. The scary part is this: since I am rather skinny I don't have any extra fat on my tummy that they can use to 'build' a new breast. So they will use the expander method to make the new boob. What this means is, that I will have a balloon operated in under my chest muscle, with a little valve on the one side. Every so weeks I will have it filled up with water, to make the muscle stretch, and they keep doing this until the desired size is reached (usually after about 4 months). When the size is right, the balloon is removed, and a silicone implant is placed where the balloon used to be. After about another 4 months they will take some of the skin and make into a nipple, and a few months after that the colour around the nipple will be tattooed on, to match the other one. This procedure usually results in a round, high breast, so in order to even out the fake one and the 'normal' one, an implant is often also added to the normal breast.
Did anyone say painful?? Yes, it will be.
But at least I can go to Agent Provocateur and buy my bras rather than spending the same amount of money on a hidious masectomy bra!

Jeg får et nytt bryst. Jeg hopper elegant over sykehuskøen og går privat. Med sykepleierne på streik (streiker de fortsatt? Jeg har ikke sett nyheter på dagevis), skjer det ikke så mye på operasjonsgangene på Rigshospitalet. Og siden det å få et nytt bryst ikke blir regnet som en akutt sak for noen andre enn meg, har jeg kontaktet et privat sykehus, og prosessen er igang. Det er veldig skummelt og spennende på en gang. Å få et nytt bryst betyr at jeg kan sette et stort tykt punktum i min brystkrefthistorie, det betyr at jeg kan føle meg normal igjen, og at jeg kan ha på fine bh-er. De to masektomi bh-er jeg har brukt det siste 1½ skal brennes så snart det hele er overstått! Jeg behøver ikke å tenke på utskjæringen på klærne mine mer, jeg kan ha på utringede topper og hva ellers jeg vil. Jeg kan skifte og dusje på treningsenteret igjen, og jeg kan gå i bassenget, jeg behøver ikke å stresse over at jeg har glemt å ta puppen på når jeg drar hjemmefra om morgenen, og jeg trenger ikke å få dårlig selvbilde av å se meg selv i speilet om morgenen. Jeg behøver ikke altid å trekke i bh-en for å være sikker på at begge brystene sitter i samme høyde, og jeg trenger ikke å ha skulderputer i bh-en for å jevne ut størrelsesforskjellen mellom det ekte brystet og protesen. Det å få et nytt bryst vil være annerledes enn mitt gamle bryst, det vil aldri bli det samme som det var, det vil synes og føles uekte, men det vil bli mye bedre enn alternativet, som er å kun ha et arr fra forsiden av brystkassen til opp i armhulen.
Det var den spennende delen. Den skumle delen er dette: siden jeg er ganske spinkel har jeg ikke noe ekstra fett på magen som de kan bruke til å 'bygge' et nytt bryst med. Så de kommer til å bruke ekspansjonsmetoden for å lage brystet. Det betyr at jeg vil få en ballong operert inn under brystmuskelen, med en liten ventil på den ene siden. Hver n-te uke blir den fylt opp med vann, for å få muskelen til å strekke seg, og det fortsetter de med til ønsket størrelse er nådd (vanligvis etter 4 måneder). Når størrelsen er riktig, fjernes ballongen og et silikonimplantat blir lagt inn istedenfor. Etter 4 måneder mere tar de en del av huden og lager en brystvorte, og noen måneder etter det blir fargen rundt brystvorten tattovert på, sånn at den passer med den andre. Denne metoden resulterer vanligvis i et rundt, højt bryst, så for å kompensere de to brystene opererer man som regel et implantat inn i det andre brystet også.
Var det noen som sa smertefullt?? Ja det blir det!
Men så kan jeg ihvertfall gå i Agent Provocateur å kjøpe undertøy, istedenfor å bruke samme beløp penger på en forferdelig masektomi-bh!