Wise words / Vise ord

I stumbled across this blog recently, that talks about Terry Pratchett and his view on life. Very inspiring!
And I know I promised you a bucket list a while back, and I haven't forgotten about it! I am still writing on it, it is quite a bis task, but I hope to have it ready soon. I promise!

Jeg falt over denne bloggen for en stund siden, som forteller om Terry Pratchett og hans syn på livet. Veldig inspirerende!
Og jeg vet jeg lovet en 'bucket list' for en stund siden, og jeg har ikke glemt den! Jeg skriver fortsatt på den, det er en kjempeoppgave, men jeg håper å ha den ferdig snart. Jeg lover!

Reconstruction / Rekonstruksjon

I am getting a new boob. I am gracefully skipping the hospital queue, and going private. With the nurses on strike (are they still on strike? I haven't watched the news for days), not much is happening in the operating halls of Rigshospitalet. And since getting a new boob isn't concidered an emergency by anybody else than me, I have contacted a private clinic, and have started the process.
It is very scary and exciting at the same time. Getting a new boob means putting a huge fat full stop in my breast cancer story, it means I can feel normal again, and that I can wear nice bras again. The two masectomy bras I have been using the last 1½ year are both getting burned as soon as it is over! I don't have to think about the neckline of my clothes anymore, I can wear low cut tops or anything I want. I can change and shower at the gym again, I can go to the swimming pool, I don't have to stress that I have forgotten to put my boob on when I leave the house in the morning, and I don't have to be self concious of how I look when I see my own reflection in the mornings. I don't have to always keep tugging at my bra to make sure the boobs are at the same hight, and i don't have to wear sholderpads in my bra anymore to even out the size difference with my real boob and the plastic one.
Getting a new boob will be different from having my old boob, it will never be the same as it was, it will always have a 'fake' look and feel to it, but it will be much better than the alternative of just a big scar from the middle of my chest to the inside of my armpit.
Now that was the exciting part. The scary part is this: since I am rather skinny I don't have any extra fat on my tummy that they can use to 'build' a new breast. So they will use the expander method to make the new boob. What this means is, that I will have a balloon operated in under my chest muscle, with a little valve on the one side. Every so weeks I will have it filled up with water, to make the muscle stretch, and they keep doing this until the desired size is reached (usually after about 4 months). When the size is right, the balloon is removed, and a silicone implant is placed where the balloon used to be. After about another 4 months they will take some of the skin and make into a nipple, and a few months after that the colour around the nipple will be tattooed on, to match the other one. This procedure usually results in a round, high breast, so in order to even out the fake one and the 'normal' one, an implant is often also added to the normal breast.
Did anyone say painful?? Yes, it will be.
But at least I can go to Agent Provocateur and buy my bras rather than spending the same amount of money on a hidious masectomy bra!

Jeg får et nytt bryst. Jeg hopper elegant over sykehuskøen og går privat. Med sykepleierne på streik (streiker de fortsatt? Jeg har ikke sett nyheter på dagevis), skjer det ikke så mye på operasjonsgangene på Rigshospitalet. Og siden det å få et nytt bryst ikke blir regnet som en akutt sak for noen andre enn meg, har jeg kontaktet et privat sykehus, og prosessen er igang. Det er veldig skummelt og spennende på en gang. Å få et nytt bryst betyr at jeg kan sette et stort tykt punktum i min brystkrefthistorie, det betyr at jeg kan føle meg normal igjen, og at jeg kan ha på fine bh-er. De to masektomi bh-er jeg har brukt det siste 1½ skal brennes så snart det hele er overstått! Jeg behøver ikke å tenke på utskjæringen på klærne mine mer, jeg kan ha på utringede topper og hva ellers jeg vil. Jeg kan skifte og dusje på treningsenteret igjen, og jeg kan gå i bassenget, jeg behøver ikke å stresse over at jeg har glemt å ta puppen på når jeg drar hjemmefra om morgenen, og jeg trenger ikke å få dårlig selvbilde av å se meg selv i speilet om morgenen. Jeg behøver ikke altid å trekke i bh-en for å være sikker på at begge brystene sitter i samme høyde, og jeg trenger ikke å ha skulderputer i bh-en for å jevne ut størrelsesforskjellen mellom det ekte brystet og protesen. Det å få et nytt bryst vil være annerledes enn mitt gamle bryst, det vil aldri bli det samme som det var, det vil synes og føles uekte, men det vil bli mye bedre enn alternativet, som er å kun ha et arr fra forsiden av brystkassen til opp i armhulen.
Det var den spennende delen. Den skumle delen er dette: siden jeg er ganske spinkel har jeg ikke noe ekstra fett på magen som de kan bruke til å 'bygge' et nytt bryst med. Så de kommer til å bruke ekspansjonsmetoden for å lage brystet. Det betyr at jeg vil få en ballong operert inn under brystmuskelen, med en liten ventil på den ene siden. Hver n-te uke blir den fylt opp med vann, for å få muskelen til å strekke seg, og det fortsetter de med til ønsket størrelse er nådd (vanligvis etter 4 måneder). Når størrelsen er riktig, fjernes ballongen og et silikonimplantat blir lagt inn istedenfor. Etter 4 måneder mere tar de en del av huden og lager en brystvorte, og noen måneder etter det blir fargen rundt brystvorten tattovert på, sånn at den passer med den andre. Denne metoden resulterer vanligvis i et rundt, højt bryst, så for å kompensere de to brystene opererer man som regel et implantat inn i det andre brystet også.
Var det noen som sa smertefullt?? Ja det blir det!
Men så kan jeg ihvertfall gå i Agent Provocateur å kjøpe undertøy, istedenfor å bruke samme beløp penger på en forferdelig masektomi-bh!

I'll try again / Jeg prøver igjen

Bruce said yesterday that he thought his gmail was broken, because he used to get updates per mail everytime I updated my blog, but hadn't received any updates in a long while.
Well, I take hints! And it is sad but true; I haven't updated my blog in almost a year...
Not because nothing has happened in the last year, but just because I am useless at commitments such as this. And it is strange, because I do really enjoy writing here. I am not brilliant at it, I am not expeting a Nobel price anyday soon, but I am not hopless either. Some of my comments are quite funny, I think. So why is it, that I can't keep up this very simple habit of blogging? Well if you have an answer for that please let me know! Is it the same thing that keeps me from running regularly? Or keeping in touch with old friends? I am utterly usless at all those things, and I have no idea why...
Which sort of brings me to my next point for today: I have read a lot of BL's lately. Bucket lists, from the movie Bucket List (...really??!) starring Jack Nicholson and Morgan Freeman. I haven't actually seen the movie myself, but I will. Anyway, I read the list of a friend of mine, and it is fantastic! That is such a commitment, and I want to make one. So next time I post, and I promise it won't be a year from now, I will have my own BL ready. Ush, quite nerve wrecking really.

Bruce sa igår at han trodde gmail-en hans var ødelagt, fordi han pleide å få oppdateringer på mail hver gang jeg skrev her på bloggen, men det hadde han ikke fått på kjempelenge.
Ja, jeg tar hintet! Og det er leit men sant; jeg har ikke oppdatert bloggen på nesten et helt år...
Ikke fordi det ikke har skjedd noe det siste året, men simpelthen fordi jeg er håpløs men sånne forpliktelser. Og det er rart, fordi jeg synes virkelig det er gøy å skrive her. Jeg er ikke fantastisk til det, jeg regner ikke med å få noen Nobelspris for det, men jeg er ikke helt talentløs heller. Noen av kommentarene mine er ganske morsomme, synes jeg. Så hvorfor er det at jeg ikke kan holde på denne vanen med å skrive her inne? Har du svaret, så vil jeg gjerne høre det! Er det det samme som gjør at jeg ikke løper regelmessig? Eller at jeg ikke holder kontakten med gamle venner? Jeg er totalt håpløs til alle de ting, og jeg aner ikke hvorfor...
Og det bringer meg videre til mit neste punkt for idag: Jeg har lest en masse BL'er på det siste. Bucket lists, fra filmen Bucket List (...virkelig??!) med Jack Nicholson og Morgan Freeman. Jeg har ikke sett filmen selv enda, men det skal jeg. Iallefall, jeg leste en venns liste, og den er fantastisk! Det er virkelig en forpliktelse, og jeg skal skrive en. Så neste gang jeg blogger, og jeg lover å ikke vente et helt år, vil jeg ha min liste klar. Uff, det er faktisk ganske skummelt.

Norway / Norge

I am going home to Norway on Saturday, and I am really looking forward to it. Will be super nice to see everyone, and especially my grandmother. Bruce is staying home with the kittens. I wish he was coming with, but the 'pooches' are too small to be left somewhere, and we couldn't find anyone to look after them.

Other updates: chemo is over and done with! Thank goodness! The euphoria of actually being finished didn't kick in until a week and a half after though. I was feeling too crappy to enjoy it, and having had cancer seemed very unfair again for a few days. But back on track now, and working full time again. It is nice to be back to normal, but at the same time very strange, for normal now isn't what normal used to be...

Jeg reiser hjem til Norge på lørdag, og jeg gleder meg. Det blir supert å se alle sammen, og spesielt 'ho mor'. Bruce blir hjemme sammen med kattungene. Jeg skulle ønske han skulle være med, men 'hvalpene' er for små til å bli etterlatt et eller annet sted, og vi fant ikke noen som kunne passe dem.

Andre oppdateringer: cellegiften er overstått! Gudskelov! Men lykkerusen over å være ferdig satte ikke inn før etter halvannen uke. Jeg var alt for dårlig til å nyte det, og det å ha kreft syntes å være veldig urettferdig igjen i et par dager. Men nå er jeg tilbake på rett spor, og jobber full tid igjen. Det er godt å være tilbake til normalen, men samtidig veldig rart for det som er normalt nå er ikke hva som brukte å være normalt tidligere...

Halfway / halvveis

3rd chemo on Wednesday, and that means I am halfway. What a relief! It has definitely been an experience, one I wish I had been without, but an experience non the less. And I must say it hasn't been a totally negative journey, because I have learned a lot about myself and the people and the world around me. It is all about dealing with whatever life throws at you the best you can, and learn from all of your experiences, and come out the other side a better person!

3. cellegift på onsdag, og det betyr at jeg er halvveis. Hvilken lettelse! Det har definitivt vært en opplevelse, en jeg godt kunne vært uten, men en opplevelse alikevel. Og jeg må innrømme at det har ikke bare vært en negativ reise, for jeg har lært utrolig mye om meg selv, om menneskene og verden rundt meg. Det handler om å håndtere det som verden kaster mot deg så godt som du kan, og lære fra alle opplevelsene, og ende opp som en bedre person så snart alt er overstått.

The Jackal / Sjakalen

I have developed multiple personalities over the last few months. My 'natural' self has taken the back seat to a few others for a while. Sigourney Weaver is usually only out at home, at least for now. Paris Hilton has become very shy, and hasn't really been out yet at all, while Erica Badou is the one that is most frequently seen at the moment.
Variety is the spice of life, right?

Jeg har utviklet flere forskjellige personligheter i løpet av de siste måneder. Mitt 'naturlige' jeg sitter i bakgrunnen av at par andre for en stund. Sigourney Weaver er vanligvis bare ute når jeg er hjemme, iallefall for nå. Paris Hilton har blitt veldig sjenert, og har ikke vært ute i det hele tatt, mens Erica Badou er den som er mest sett i øyeblikket.
Forandring fryder, ikke sant?

Saving the world / Å redde verden

I have decided not to start saving the world just yet. Ever since I was told I have breats cancer I have been waiting for this huge enlightenment of how I could change the world, or change me, to the better, and find my purpose in life, and how I can make a difference. For the last month I have been waiting, and stressing, 'cos surely there is a purpose behind all of this?
Well, today I came to the conclusion (after discussing the issue with Bruce), that maybe I should just focus on getting better for now, and wait with saving the world until I am well. For there is no rush, really. The world is still standing and will probably do so for another six months or a year or so.
So, if anyone asks... I will, hopefully, start using my newly acquired superpowers soon.

Jeg har bestemt meg for å ikke redde verden riktig enda. Helt siden jeg fikk diagnosen brystkreft har jeg ventet på en åpenbaring om hvordan jeg kan redde verden, eller meg selv, gjøre alt bedre, og finne min mening med livet, og hvordan jeg kan gjøre en forskjell. Jeg har ventet og ventet den siste måneden, og stresset, fordi det er jo nødt til å være en høyere mening med alt dette?
Vel, i dag kom jeg til den konklusjon (etter å ha diskutert det med Bruce), at kanskje skulle jeg bare fokusere på å bli frisk akkurat nå, og vente med å redde verden til jeg er frisk igjen. For det haster jo egentlig ikke. Verden står stadig, og vil sannsynligvis fortsette med det i seks måneder eller et år til.
Så hvis noen spør... Jeg begynner, forhåpentligvis, å bruke mine nye superkrefter snart.

Breast cancer / Brystkreft

Yesterday was three weeks since I was told I have breast cancer and tomorrow is two weeks since I had my breast removed. It is quite mind blowing when you think about it. The waiting is the most difficult though. Waiting for the operation, waiting for the results, waiting to start chemo, waiting to end chemo, waiting to get my life back.
But I am lucky. I have people around me that looks after me, from all over the world. I always have someone to turn to when I need it, and that helps a lot. Often it isn't much anyone can do, but just to have someone that listens and tells me that everything will be okay, makes the tough days so much easier to get through.

I går var det tre uker siden jeg fikk beskjed om at jeg har brystkreft, og i morgen er det to uker siden jeg fik brystet fjernet. Det er ganske utrolig når du tenker på det. Men ventingen er det værste. Å vente på operasjonen, å vente på resultatene, å vente på å starte med cellegift, å vente på å bli ferdig med cellegift, å vente på å få livet tilbake.
Men jeg er heldig. Jeg har mennesker rundt meg som passer på meg, fra hele verden. Jeg har alltid noen jeg kan henvende meg til når jeg trenger det, og det hjelper virkelig. Ofte er det ikke så mye noen kan gjøre, men bare det å ha noen som lytter og sier at alt vil bli bra gjør at de tunge dagene blir så mye lettere å komme igjennom.

Homesick / Hjemlengsel

I was watching TV this afternoon and saw an ad for fiskegrateng, set in Nothern-Norway in the middle of winter, with snow and darkness and I got homesick! I am going home for christmas and it can't happen quickly enough. And I know time will fly since we are going to SA for a month and then christmas is only another month away. I don't get homesick often, but today I did. And as an illustration of this Norwegian/South-African mix I have added a picture we took back home last summer. A little piece of Africa in Northern-Norway.

Jeg så på TV i ettermiddag, og så en reklame for fiskegrateng, filmet i Nord-Norge, midt på vinteren med snø og mørke, og jeg fikk hjemlengsel! Jeg skal hjem til jul, og tiden kan ikke gå fort nok. Og jeg vet at tiden kommer til å fly avsted siden vi skal til SA i en måned, og da er jul kun en måned borte. Jeg får ikke hjemlengsel ofte, men det gjorde jeg idag. Og som en illustrasjon på denne Norsk/Sør-Afrikanske miks har jeg lagt ved et bilde vi tok hjemme i fjor sommer. En liten bit av Afrika i Nord-Norge

Shoes / Sko

I am crazy about shoes. There is no other way to put it. After my birthday last week (or rather; on my birthday last week) I went into town and bought a very expencive pair of shoes. Much more expencive than I normally buy. They look weird. Which is good. I like weird shoes!

Jeg er gal etter sko. Det er ikke noen annen måte å forklare det på. Etter bursdagen min i forrige uke (eller heller; på bursdagen min i forrige uke) dro jeg i byen og kjøpte et par veldig dyre sko. Mye dyrere enn jeg normalt kjøper. De ser rar ut. Som er en god ting. Jeg liker rare sko!

Nina Simone

Do you ever listen to Nina Simone? She is fantastic! Or rather, was fantastic. That is music with both a heart and a soul. I love it when you listen to music and all of a sudden you stop listening with your ears and start listening with that area around your solar plexus, where I like to believe that the soul is located. I don't do that with many of the bands or artists I listen to, but with Nina Simone I do.
I walked home from work today. Took me 45 minutes including a stop at Irma.

Lytter du noensinne til Nina Simone? Hun er fantastisk! Eller, var fantastisk. Det er musikk med både hjerte og sjel. Det er fantastisk når du lytter til musikk, og plutselig slutter du å lytte med ørene og begynner å lytte med området omkring solar plexus, hvor jeg liker å tro at sjelen bor. Jeg gjør ikke det med mange av bandene eller artistene jeg lytter til, men jeg gjør det med Nina Simone.
Jeg gikk hjem fra jobb idag. Det tok meg 45 minutter inkludert et stopp i Irma.

Birds flying high you know how I feel Sun in the sky you know how I feel Reeds driftin on by you know how I feel (refrain:) Its a new dawn Its a new day Its a new life For me And Im feeling good Fish in the sea you know how I feel River running free you know how I feel Blossom in the tree you know how I feel (refrain) Dragonfly out in the sun you know what I mean, dont you know Butterflies all havin fun you know what I mean Sleep in peace when day is done Thats what I mean And this old world is a new world And a bold world For me Stars when you shine you know how I feel Scent of the pine you know how I feel Oh freedom is mine And I know how I feel

Life changing decisions / Avgjørelser som endrer livet totalt

Sometimes in life you come to a point where you have to make a life changing decision. It is a very scary, fun, numbing, exhilarating and extatic feeling. All at the same time. One moment you are going: 'Cool!' The next you are thinking: 'What the hell am I doing??'
It will all work out to the better, even though it feels too much of a chaos right now.

Av og til i livet kommer man til et punkt hvor man må ta en avgjørelse som kommer til å endre livet totalt. Det er en veldig skremmende, morsom, nummende, spennende og ekstatisk følelse. Det hele samtidig. Det ene øyeblikk tenker du: 'Stilig!' Det neste tenker du: 'Hva i all verden driver jeg med??'
Alt ordner seg til slutt, selv om det føles litt kaotisk akkurat nå.

Birthday / Bursdag

My birthday is coming up soon. I am turning 33. I am not sure if I should be stressed by that, or not.

Bursdagen min er rett rundt hjørnet. Jeg blir 33. Jeg vet ikke helt om jeg burde bli stresset av det, eller ikke.

Apartment wanted / Leilighet søkes

150 m2 apartment wanted, central (Cph K preferred), newly buildt/renovated with big modern kitchen + bathroom with shower and bathtub. Washing mashine, dryer and dishwasher included. Pets allowed. Good views over the city. Elevator. Three bedrooms, sitting room, dining room, and possibly librabry (not a requirement though). Price: max 1500 a month (all included), selling price: max 250.000. Please contact us here on this blog soonest.

150 m2 leilighet søkes, sentralt (Kbh K foretrekkes), nybygg eller nylig renoveret med stort moderne kjøkken + bad med dusj og badekar. Vaskemaskin, tørketrumler og oppvaskmaskin inkludert. Husdyr tilladt. God utsikt over byen. Heis. Tre soverom, stue, spisestue, og muligvis bibliotek (ikke et krav). Pris: maks 1500 pr måned (alt inkludert), salgs pris: maks 250.000. Kontakt oss venligs her på denne bloggen snarest.

Mr. Slack / Herr Slack

One of our SA friends (that is South Africa for those of you who don't know), is in town. He used to live here but decided a year ago to go back to the motherland. Now he is back to visit, and things almost got ugly last night.
We had the sense to leave at midnight, but others got caught up in the party mood, and continued until 4 in the morning. Poor buggers this morning, having to go to work with a hangover the size of a small planet.
I am a huge fan of Kate Bush. When I listen to her music I always want to become a dancer. It must be because of that one video she did (I can't remeber to which song), where she dances in a red dress. Really good video, and a good song too. I think it might be 'Rubberband Girl'. My favourite Kate Bush song though is 'Wuthering Heights'.

En av våre SA-venner (det er Sør-Afrika for dere som ikke vet det) er i byen. Han bodde her før, men bestemte seg for et år siden å flytte tilbake til hjemlandet. Nå er han tilbake, på besøk, og det gikk nesten hardt for seg i går kveld.
Vi var fornuftige nok til å dra hjem ved 12-tiden, men andre ble fanget i festlighetene, og fortsatte til 4 om morgenen. Stakkars sjeler i morges, når de måtte opp og på jobb med en fyllesjuke på størrelse med en liten planet.
Jeg er en stor fan av Kate Bush. Når jeg lytter til musikken hennes, har jeg alltid lyst til å være en danser. Det må være på grunn av den ene videoen hun hadde (jeg husker ikke til hvilken sang) hvor hun danser i en rød kjole. Kjempe-god video, og en god sang også. Jeg tror kansje det er 'Rubberband Girl'. Men min favoritt Kate Bush-sang er 'Wuthering Heights'.

Wuthering heightsOut on the wiley, windy moors We'd roll and fall in green. You had a temper like my jealousy: Too hot, too greedy. How could you leave me, When I needed to possess you? I hated you. I loved you, too. Bad dreams in the night. They told me I was going to lose the fight, Leave behind my wuthering, wuthering Wuthering Heights. Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Ooh, it gets dark! It gets lonely, On the other side from you. I pine a lot. I find the lot Falls through without you. I'm coming back, love. Cruel Heathcliff, my one dream, My only master. Too long I roam in the night. I'm coming back to his side, to put it right. I'm coming home to wuthering, wuthering, Wuthering Heights, Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Ooh! Let me have it. Let me grab your soul away. Ooh! Let me have it. Let me grab your soul away. You know it's me--Cathy! Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold! Let me in-a-your window. Heathcliff, it's me--Cathy. Come home. I'm so cold!

August / August

Today is the first of August, and that means summer is slowly coming to an end. I almost want to cry just thinking of it. Summers are way to short! Winters are always so much longer, because you have the autuum that adds to it and and spring is sort of cold still, even though it is getting lighter. So then you are stuck with three maybe four months of the year, where you can wear nice shoes, and sit in Nyhavn and drink beer. And do other nice stuff of course, like going to the beach, eat ice cream, get a tan and sweat without moving.
Saturday is Superman-day. We have tickets already, and I am really looking forward to it. I must admit, I was never a big Superman-fan (Batman is more my kind of guy), but it is a super-monster budget movie, so hopefully they got it right.

Idag er den første dagen i august, og det betyr at sommeren langsomt nærmer seg slutten. Jeg har nesten lyst til å gråte bare ved tanken. Sommerne er alt for korte! Vintrene er alltid så mye lengre, fordi høsten legger til noen måneder, og våren er stadig ganske kald, selv om dagene blir lysere. Så da sitter du igjen med tre kanskje fire måneder av året hvor du kan ha på fine sko, og sitte i Nyhavn og drikke øl. Og gjøre andre morsomme ting selvfølgelig, som å ligge på stranden, spise is, bli brun og svette uten at du rører deg.
Lørdag er Supermann-dag. Vi har kjøpt biletter allerede, og jeg gleder meg. Jeg må innrømme at jeg var aldri en stor Supermann-fan (Batman var mer min type), men det er en super-monster budgett film, så forhåpentligvis har de klart å gjøre det riktig.

Pirates / Sjørøvere

We watched Pirates of the Caribbean last night, the new one - Dead Mans Chest. I enjoyed it. Bruce was a bit more negative. Too Disney-ish he thought. But if you are looking for a bit of action, some childish humour, and to be entertained for a couple of hours it is well worth it. I am looking forward to number three!
Today is supposedly the warmest day so far this summer. I believe that. The office is warmer than ever, and still no sign of any air condition or fans. And it doesn't help that we went to the late show at the movies yesterday, and only got to sleep at 1 in the morning. Not even Emmery's coffee can help my heavy eyelids.
Had my lunch at a very dirty bench at Sankt Annæ Plads, in the shade under a tree. Needed to get out and get some air, and it was very refreshing even with the heat.
Bruce had a very interesting question yesterday: if you cut down the entire Amazon rainforest, and make paper of it, and then print the Internet, what will run out first? The Amazon or the Internet?

Vi så Pirates of the Caribbean i går, den nye - Død Manns Kiste. Jeg likte den. Bruce var litt mer negativ. Litt for Disney-aktig syntes han. Men hvis du er ute etter litt action, litt barnslig humor og underholdning i et par timer er den vel værdt det. Jeg gleder meg til nummer tre!
Idag er visst nok den varmeste dagen så langt denne sommeren. Det tror jeg på. Kontoret er varmere enn noensinne, og det er stadig ingen indikasjoner på at hverken air-condition eller vifter kommer snart. Og det hjelper ikke akkurat at vi var på den sene forestillingen igår, og først falt i søvn klokken ett. Ikke engang kaffe fra Emmery's hjelper mine tunge øyenlokk.
Spiste lunch på en skitten benk på Sankt Annæ Plads, i skyggen under et tre. Trengte å komme ut litt å få litt luft, og det var veldig forfriskende, selv i varmen.
Bruce kom med et veldig interessant spørsmål igår: hvis du hugger ned hele den Amazonske regnskog og lager papir, og så printer hele Internettet, hvem løper tørr først? Amazonene eller Internettet?

Tuesday / Tirsdag

Yes today is Tuesday, and it is warm as a very warm place here in the office. As usual, it seems, in this very warm summer we are having. It is hard to concentrate when you can't sit still without sweating, and it doesn't help me at all in my quest for a Flash presentation. Have been working on this thing for 3 weeks now, and I have moved one step forward (I think), but is now firmly stuck, knee-deep in the actionscript-mud, and can't move either forward or backwards.
We were in Norway (Oslo) for a few days last week, and had a great time. Everyone was there, on a pilgrimage across the country. The meeting point was Bogstad Camping, a 40 minute bus drive outside Oslo. We managed to play tourists at least one day, when we went to Frognerparken to look at all the naked people. I'll post some images from the trip later.

Ja idag er det tirsdag, og det er så varmt, som et veldig varmt sted her på kontoret. Som vanlig, virker det som, denne veldig varme sommeren vi har. Det er vanskelig å konsentrere seg når du ikke engang kan sitte stille uten å svette, og det hjelper meg overhodet ikke i min søken etter en Flash presentasjon. Jeg har jobbet med den i tre uker nå og jeg har flyttet meg ett skritt i riktig retning (tror jeg), men sitter nå godt og grundig fast, opp til knærne i actionscript-gjørma og kan ikke flytte meg hverken fram eller tilbake.
Vi var i Norge (Oslo) noen dager i forrige uke og hadde det kjempegøy. Alle var tilstede, på en pilgrimsreise på langs over landet. Møtepunktet var Bogstad Camping, ca 40 minutters busstur fra Oslo. Vi lekte turister iallefall en dag, da vi dro i Frognerparken for å kikke på alle de nakne menneskene. Jeg legger inn noen bilder fra turen senere.

Yet another blog... / Atter en blog...

But this is my first one. And the only reason I am creating it, is so I can stay in touch with friends and family easier. For lets face it, I am very bad a staying in touch! I admit it, and now I am trying to do something about it. I am even going to try to make it bilingual, so that both my english speaking friends/family, and norwegian speaking friends/family can read it. Hrrmm sounds like I am creating a whole lot of work for myself...
But anyway, welcome to my humble blog, and feel free to comment or drop me a line anytime! (And for those of you I havent seen in a very long time, I have added a picture of myself and Bruce. This is how we look now).

Men dette er min første. Og den eneste grunnen til at jeg setter den opp er sånn at jeg lettere kan holde kontakten med venner og familie. For det er jo ingen hemmelighet at jeg er veldig dårlig til å holde kontakt! Jeg inrømmer det, og nå prøver jeg å gjøre noe med det. Jeg vil til og med prøve å gjøre den to-språklig så både min norske familie/venner og min engelske familie/venner kan lese den. Hmmm høres ut som jeg lager meg selv arbeid.
Men du skal iallefall være velkommen til min beskjedne blog. Du må gjerne kommentere eller sende meg noen ord nårsomhelst! (Og for de av dere som jeg ikke har sett på evigheter, har jeg satt inn et bilde av Bruce og meg. Sånn ser vi ut nå).